Om meg og min veiledningsfilosofi


Mitt navn er Marit Pedersen, født i året 1962, i Drammen. Jeg er mor og bestemor. Jeg brenner  for mestring av angst og depresjon, da dette ligger hjertet mitt nærmest. Jeg vet av erfaring hvordan angst og depresjon virker inn på livet, hvor lammende og ødeleggende det kan være. 

For en del år siden gikk jeg på en fysisk og psykisk smell, jeg hadde jobbet hardt i mange år og var alenemor med 3 barn. Jeg fikk diagnosen leddgikt og ble etterhvert uføretygdet. Dette var ett hardt slag for meg og jeg ble veldig deprimert og utviklet sterk angst. Jeg ville så gjerne jobbe og stå på, men kroppen min nektet, den var utslitt og full av smerter, jeg ble veldig nedbrutt av dette. Det tok noen år å komme seg ut av denne stadig tilbakevendende depresjonen og angsten. Etterhvert virket medisinene og kroppen begynte å stabilisere seg, dette hjalp på psyken også, og livet ble noe lettere å leve igjen. I denne tiden begynte jeg å male bilder, det var god terapi som løftet meg videre. Jeg ble også veldig opptatt av affirmasjoner (positive setninger) som hjalp. Det mentale spiller en enormt stor rolle i livene våre. Newton sa engang: "Det vi tenker blir vi, og det vi har blitt har vi tenkt". Dette er en sannhet for meg.

Angst og depresjon er imidlertid ikke kroniske sykdommer, og etter min erfaring er nøkkelen til helbredelse å identifisere hvilke grunnleggende behov som mangler i livet.

Angst, som skyldes redsel for ikke å være god nok, kan ofte  følges av depresjon. Den oppstår gjerne når man føler at man ikke har levd opp egne forventninger; vært "god nok".  

Depresjonen fører ofte til  kontakt med egne følelser og behov, men på en trist og  usunn måte. Nøkkelen er å tilegne en god relasjon til seg selv, ved hjelp av strategier.  Å kunne se depresjonen som en "timeout" og pleie en god relasjon til seg selv er en god måte å takle den på.

Kroppens fysiologi fungerer slik at etter en periode med angst og en kropp full av adrenalin og uro, trenger nervesystemet å roe seg. For noen kan dette være en følelse av lettelse, for andre, kan det være depresjon; alt avhenger av årsaken til angsten og depresjonen, altså avhengig av hvilke behov som ikke er dekket i livet. 

Sett i ettertid har angsten også fungert som en slags "propell", den har vært en drivkraft til utvikling videre i livet, til å utvikle ferdigheter, både profesjonelt og menneskelig. 

Positivt har også depresjonen har lært meg, at jeg ikke er tankene mine, jeg trenger ikke å tro på  alt jeg tenker. Jeg har lært å ta hensyn til mine egne behov, at jeg må akseptere og godta den jeg er. 

Jeg er utdannet coach fra Robbins-Madanes Training Center (RMT) er autorisert Helsefagarbeider, og har også medisin grunnfag som inkluderer psykologi, psykiatri, geriatri, anatomi og fysiologi, sykdomslære, nevrofysiologi.

Før jeg begynte å jobbe som coach jobbet jeg i mange år innenfor helsesystemet, stort sett innen psykiatri- og eldreomsorg. Har også ti års erfaring med arbeid i sosialtjenesten, hvor jeg bla annet med økonomi og gjeld. Jeg har og jobbet som verge. 

Ønsker du en holistisk tilnærming, så har jeg verktøy til dette. 

Jeg er så glad i dette sitatet fra den danske filsofen K.E. Løgstrup, han mener at etthvert møte mellom mennesker har ett anstrøk av makt:

"Ett menneske har aldri med ett annet å gjøre uten å holde noe av livet deres i hånden. Det kan være veldig lite, en forbigående stemning, en opplagthet som du får til å visne, eller som du løfter. Men det kan også være fryktelig mye, så det rett og slett er opp til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke». K. E. Løgstrup